Kontakt oss

buildingSMART i Tromsø

24. april 2013

Endelig er man i gang med et IFC-prosjekt i full skala. Det skjer som et forskningsprosjekt i regi av Statsbygg. Og som prosjekt er valgt HITOS, nybygget til Høgskolen i Tromsø. Uten Statsbygg som premissgiver og initiativtaker hadde ikke prosessen kommet i gang. Dette er et viktig grep for innføringen av IFC og BIM, for det er verdens første BuildingSMART-prosjekt som er i gang – på alle plan.

I et FoU-prosjekt som dette kan Statsbygg velge sine aktører på en annen måte enn ved vanlig «Offentlig anskaffelse». De kunne dermed velge en prosjekteringsgruppe de hadde erfaring med, og som satt på nødvendig grunnkompetanse. Arkitektstudio AS i Bodø ble utvalgt som arkitekt. Som DAK-leverandør for arkitekten blir ArchiCAD benyttet. EPM Technology er ansvarlig for fellesserveren modellen ligger på. En viktig forutsetning var at alle de prosjekterende hadde programvare som støtter IFC som datautvekslingsformat.

Prosjektet startet med at hele romprogrammet med alle opplysninger ble lagt inn i romfunksjonsprogrammet dRofus – en prosess brukerne var svært delaktig i. Dataene ble så konvertert til IFC sammen med «dummyobjekter» for hvert rom. Med dette var prosjektetes første IFC-modell etablert og arkitekten kunne starte modelleringen på ei fil som allerede inneholdt alle romprogrammets «rom».

Samkjøringsproblemer
Da arkitekten hadde fått på plass sine hovedlinjer, kom de øvrige konsulentene inn, Norconsult AS, som også er prosjekteringsleder, og Sweco Grøner AS, som begge benytter ADT- og DDS-programvare. Arkitektens modell ble importert av de øvrige fag og dannet dermed grunnlag for de ulike fagmodellene. Det ble tidlig klart at de ulike programmene importerte 2d-grafikken ulik og dels mangelfull samt at noen av modellens IFC-informasjon uteble helt eller delvis. Arkitekten hadde imidlertid nær kontakt med programleverandøren ArchiCAD, som fortløpende oppdaterte og endret programmet. Det samme gjaldt for øvrig DDS. Dette samarbeidet har vært grunnleggende for begge parter, det er tross alt første gang man jobber med dette i full skala. ArchiCAD har tatt dette så alvorlig at en programmerer ble sendt fra Budapest til Bodø! Og etter hvert har det meste kommet på plass.

Alle deltakerne i prosjektet hadde vært sitt område på modellserveren hvor de respektive fagmodellene ble lagret. Ett område var avsatt til «fellesmodellen». Hvert fag importerer sine fagmodeller til «fellesmodellen». Adgang til «fellesmodellen» – hvem som får lagre/overskrive hva – skal styres av IDM-er Information delivery manual – som er under utarbeidelse. Etter hvert som arbeidet skred frem, ble det kjørt et modellsjekker-program, det finske programmet Solibri Model Checker. På møtet i Tromsø fikk vi «live» se dette i bruk. RIV kjørte en test, og mulige feil ble listet opp. Ved ett tastetrykk ble de identifisert med egen farge i modellen. Ved å klikke seg inn, kunne man straks se hva feilen var, om den var akseptabel, eller om en tegningsendring måtte gjøres. Det dukket opp feil der f.eks. programmet ikke leste dataene korrekt, et elektrisk skap kom opp for tykt, og dermed kom heller ikke rørene frem. En annen feil som ble oppdaget raskt, var at opphengene for kabelbroene var markert av RIE til overkanten av dekke, noe som lett ble ordnet.

Men alt går ikke smertefritt. Tegneprogrammene har ikke nødvendigvis tilstrekkelige koder og forståelse av hverandre. Kabelbrokoblingene kom for eksempel opp som feilmeldinger tross riktig utførelse. Men fullskalamodellen viser at rådgiverne nå behersker å arbeide på en BIM. Og overføringene mellom programmene fungerer, dog med noen feil. Vi er tross alt i en førstefaseutprøving.

Utvikling av koder
Det ble også utført energisimuleringer. Til dette ble et program kalt Riuska benyttet. Applikasjonen leser ikke IFC-dataene korrekt. Programmet forholder seg kun til geometriske verdier, ikke u-verdier som er koblet opp mot bygningselementer. Den som simulerer må derfor legge inn disse opplysningene manuelt i hvert rom. Men da fungerer også simuleringen, med det forbehold at kuldebroer og klimaforhold må kompenseres ytterligere.

Til slutt demonstrerte man hvordan entreprenører og andre kunne ta ut mengder av informasjon rett fra tegningene. Man ønsker en tett kobling mellom koding, NS3420 og mulige kalkulasjonsprogrammer som Holte Prosjekt og NOIS’ Calcus XP. Men her kommer modellen foreløpig til kort. Det er for få koder tilgjengelige, både i DAK-programmenes bibliotek så vel som i IFC.

Ny arbeidsform
Dette kommer til å bli arkitekters hverdag i fremtiden. Det er så viktig for hele byggebransjen at utviklingen bare kan gå én vei. Men når, og hvordan? De fleste arkitekter er kanskje allerede i første fase, å tegne i 3D. BIM er overhodet ikke mulig uten 3D-programvare. Først da tar man skrittet fra tegning til en BIM. Men tegningene er ikke døde. Fortsatt skal de produseres ut fra BIM’en og printes ut som byggetegninger. Det er det full enighet om.

Forskjellen mellom i dag og fremtiden ligger i arbeidsformen. Det kommer til å bli forskyvninger i fasene, og hva som gjøres når. Det legges ned en prosentvis større del i tidligfasen. De andre i prosjekteringsteamet kommer også med tidligere og må nødvendigvis legge ned tilsvarende mer arbeid. Fordelen er imidlertid at man tidligere finner feil, kan gjøre simulerte energi-, FDV-, og LCC-beregninger. I og med at modellen er integrert i alle fag, kan endringer gjøres tilsvarende raskere. Faren er at oppdragsgiver finner prosjektet «ferdig utviklet» i en for arkitekter forprosjektfase, og at videre utvikling av prosjektet stoppes. Dette kan også tenkes å skje ved at rådgiverne ikke er villige til å simulere flere løsninger enn den først antatte.

Utvikle biblioteker
For at 3D-modellen skal bli «klok» og avgi data til bruk i de videre fasene, er prosjekteringsteamet avhengig av info utenfra. Det må bygges opp biblioteker, først via IFC-koder og Barbi-kodene. Deretter må leverandører og produsenter kode sine produkter. Disse kodene kan de prosjekterende legge inn enten som objekter, delelementer eller funksjoner (u-verdi, brannkrav). Dette høres omfattende ut, med tusener av koder og tastetrykk. Og det stemmer – i begynnelsen. Etter hvert som dette brer seg i byggenæringen, vil de prosjekterende bygge seg opp egne biblioteker med ferdig kodede objekter, via internett vil produsentene levere produktnøytrale objekter med koder og SINTEF Byggforsk vil kunne levere forhåndsgodkjente objekter til å legge direkte inn på modellen.

Man kommer kanskje til å organisere seg annerledes på kontorene; noen er flinke til å designe, andre til å legge inn objekter og koder. Ytterligere andre vil ha som hovedoppgave å serve kommende brukere av BIM, nemlig den voksende gruppen av forvaltere i FDVU-fasen, som det så fint heter. Vi tror ikke at eiendomsbesitterne har kunnskap til å hente opplysninger ut fra modellene. Her kreves det fagfolk, og ingen er vel nærmere til denne rollen enn arkitektene selv, etter vår mening de eneste i byggeprosessen som tar ansvar for byggeprosessen fra tomten skal velges til bygget en dag skal gjenbrukes eller rives.

Eierforhold
Det er mye diskusjon blant «forståsegpåere» om hvem som skal eie modellen. Slik vi ser det i dag, er saken grei: oppdragsgiveren. Dette bygger på de to enkle fakta at det er han som velger arkitekt, og det er han som betaler for arbeidet. Så enkelt virker markedsmekanismen. Men opphavsretten til designen har han ikke. Den ligger og vil fortsatt ligge hos arkitekten. Det er oppdragsgiver vi må få til å forstå at han vil ha nytte av og ikke minst besparelse ved å velge en BIM. Da er det bare for oss å levere det oppdragsgiver etterspør: en god og innholdsrik BIM i utgangspunktet, tilbud om å drifte og utvikle BIM’en videre på vegne av oppdragsgiver og eiendomsbesitter i fremtiden. Det blir vår nye elektroniske hverdag.

Begreper

Trygve Krogsæter, rådgiver, Arkitektbedriftene i Norge

Nyheter

Copyright © 2017 Graphisoft NO. All rights reserved

Developed by sommersethdesign.no / powered by wordpress.org

MENU